Advarer mot økte kostnader ved nytt EU-direktiv

Kommunenes situasjon i 2026 er en helt annen enn ved forrige bygningsenergidirektiv i 2018. Da hadde kommunene stabil økonomi og lave renter. Nå sliter mange kommuner med press på driftsbudsjettene og økt gjeldsbelastning. Samtidig er det nye direktivet langt mer forpliktende enn tidligere, med konkrete krav til blant annet renovering av de dårligste byggene.

Krever medfinansiering og støtte

– Kommuneøkonomien er et vesentlig hinder for implementering med mindre det følger med finansiering til ekstra drift og investeringer, sier NKF i sitt høringssvar.

Foreningen er særlig bekymret for ROBEK-kommuner og ber om egne tiltak for disse, både i form av midler og praktisk støtte. NKF minner om at kommunene verken har økonomi til å øke leien til seg selv eller mulighet til å låne mer for å finansiere oppgraderinger.

Også leietakere i kommunale boliger kan bli rammet. NKF advarer mot at renovering kan føre til økt husleie for en allerede sårbar gruppe, og mener tiltakene må kombineres med støtteordninger og sosiale hensyn.

Mangel på kompetanse og kapasitet

Siden 2010 har konkurransen om teknisk kompetanse blitt vesentlig hardere, samtidig som kommunenes oppgaver har økt betydelig. NKF løfter frem gjennomføringsevne som et reelt risikopunkt, særlig i små og mellomstore kommuner.

– Tempo og omfang må stå i forhold til tilgjengelige ressurser og kompetanse. Vi trenger statlig støttet implementeringshjelp med kompetanseheving, veiledning og standardiserte løsninger, skriver NKF i sitt høringssvar.

Må samordnes med kommunenes behov

NKF mener krav til renovering av eksisterende bygg er det mest inngripende elementet i direktivet. Mange kommunale bygg har samfunnskritiske funksjoner som ikke lett kan tas ut av drift. Foreningen advarer mot å fokusere på energitiltak alene eller sette krav til årlig renoveringsrate uten hensyn til kommunens samlede plan for eiendomsporteføljen.

Den enkelte kommune bør få handlingsrom til å prioritere totalrehabilitering, trinnvis rehabilitering eller enkel renovering innenfor sin portefølje, med forsvarlig gjennomføringstakt frem mot 2050.

Politikerdashbord.no gir oversikt

NKF peker på at Politikerdashbord.no allerede viser overordnet tilstand på bygningsmassen til over 100 kommuner. Gjennom integrasjon med FDV-systemer kan løsningen gi oversikt over de lavest presterende byggene, energisertifikater og renoveringspass – uten ekstra rapportering.

Nye rapporteringskrav må samordnes med eksisterende systemer for å unngå dobbeltarbeid og økt byråkrati. NKF ser også utstrakt bruk av tredjeparter som en sikkerhetsrisiko, og mener kommunene må eie egne data om eiendom, bygg og anlegg.

Krever fleksibilitet og unntak

NKF fremhever behovet for tydelige unntak, særlig for bygg med samfunnskritiske funksjoner, verneverdige og kulturhistoriske bygg, samt bygg hvor energitiltak gir begrenset effekt.

Kravene må også kunne tilpasses lokale forhold som nettkapasitet og klimaforhold.

Energidepartementet har mottatt over 300 høringssvar om direktivet. Et tydelig flertall støtter rask innføring i Norge. Det kan du lese mer om hos Energi & Klima.

Hele NKF sitt høringssvar kan du lese her.