
Fra venstre: Lars Andreas Albretsen (anleggsleder), Odd Magne Hommelsgård (driftstekniker) og Tore Smeland (enhetsleder samfunn og infrastruktur). Foto: Kjell M. Jacobsen
Agders nye renseanlegg: Myra renseanlegg i Vegårshei kommune
– Dette blir på et vis tredje generasjon renseanlegg vi bygger på denne tomta, og det til en investeringskostnad på 43 millioner kr. Når det nye renseanlegget er i full drift, skal det gamle anlegget rives for å gjøre plass til et nytt avfallsmottak i tillegg, sier Tore Smeland, enhetsleder samfunn og infrastruktur i Vegårshei kommune.
Publisert 9. april 2021 av Sindre Haarr | Oppdatert 5. februar 2025
Kommunen har hatt en befolkningsvekst 13,5 prosent de siste 15 årene. Når befolkningsveksten har vært såpass stor, har det betydd at kommunen også har måttet tilpasse behovet i infrastruktursystemet. Det planlegges for ytterligere befolkningsvekst i de neste årene.
Historikk
– Det første renseanlegget ble bygget i 1975 og var et anlegg dimensjonert med en kapasitet på 500 pe (personekvivalenter). I 1986 ble renseanlegget utvidet og bygget om fra et biologisk renseanlegg til et mekanisk/kjemisk renseanlegg med en teoretisk kapasitet på 1200 pe. En konsulentrapport ble utarbeidet i 2010 og viste at anlegget da hadde en kapasitet på 725 pe. Det var kjent at anlegget slapp inn for mye fremmedvann, og en antok at dette var noe av årsaken til den reduserte kapasiteten. Det nye mekanisk/kjemiske renseanlegget som står ferdig i disse dager, vil ha en kapasitet på 1800 pe, forteller Tore Smeland.
Resipientundersøkelse
Det første kommunen gjorde i prosjektfasen mot nytt renseanlegg, var å engasjere NIVA til å foreta en resipientundersøkelse i Storelva som ligger tett ved renseanlegget. Undersøkelsen ble gjennomført i 2017.
På bakgrunn av ønsket om å doble rensekapasiteten fra 900 pe til 1800 pe, ble eksisterende vannkjemiske og biologiske data vurdert. Konklusjonen var at elva hadde kapasitet til å ta imot ytterligere fosfortilførsler, og det ble beregnet at en dobling av belastningen på renseanlegget fortsatt vil opprettholde den gode tilstanden. Resipientundersøkelsen bekreftet at kommunen i de neste 35 årene vil klare seg uten biologisk rensing. Alt er imidlertid tilrettelagt for biologisk rensing i fremtiden.
Valg av rensemetode
Kommunens valg stod mellom biologisk eller mekanisk/kjemisk rensing. Valget falt på sistnevnte metode, og det nye anlegget er tilrettelagt for å ta i bruk biologisk rensing om nødvendig.
Ble det foretatt studiebesøk til andre renseanlegg?
– Vi kjente denne type anlegg fra før. Det gamle anlegget vårt var bygd over samme lest som Åmli, Akland i Risør og Sundebru renseanlegg. Det tilsvarende anlegget som vi har sett mest på i den senere tid, er det nye Neset renseanlegg i Froland kommune, forteller Tore Smeland.
– Prosessanlegget ligger i underetasjen med to parallelle flokkuleringskammer, sedimenteringsbasseng og slamlager. Alle bassengene er lukket og følgelig er dette et luktfritt anlegg. Etter slamavvanning blir det tørrere slammet kjørt til kompostering på det interkommunale anlegget i Risør, sier han.
Hva med prøvetaking?
– Det legges opp til 12 prøvetakinger i året, dvs. én gang per måned. Ved oppstart av det nye anlegget vil det bli flere prøver. Det er slik at belastningen på dette anlegget for øyeblikket ligger rett under 1000 pe, noe som tilsier prøvetaking kun en gang i måneden. Men blir belastningen større enn 1000 pe, blir det høyere frekvens på prøvetakingen.
Delte entrepriser
I de senere årene – spesielt i mindre kommuner – har det blitt mer vanlig med totalentrepriser hvor hoved(general)entreprenør står ansvarlig for hele byggeprosjektet fra a til å. Hvilken entrepriseform valgte dere?
– Vi er en liten kommune med begrenset bemanning, og det har gjort at vi har måttet kjøpe konsulenttjenester. På dette prosjektet kontraherte vi først, etter anbud, et konsulentselskap som dannet prosjektgruppe der kommunens representanter har vært med. I prosjekteringsmøter med konsulentselskapet er det blitt laget anbudskonkurranser på alle fag. Først på grunnarbeid, vann og avløpsledninger, så kom arbeidet på byggetekniske arbeider, og deretter entrepriser på alle de tekniske fagene – maskin og prosess – elektro – sanitær – driftsovervåking etc. Byggentreprenøren har til slutt vært ansvarlig for sluttføringen.
Tre milepæler
– Første milepæl var resipientundersøkelsen i 2017, dernest påfølgende utslippstillatelse og godkjennelse fra fylkeskommunen i 2019. Entreprisene med bygget og ferdigstillelsen av prosjektet kom til slutt, sier Smeland.
Råd til andre
– Vi er fornøyde med entreprisevalg med delte entrepriser og konsulentselskap som konsulent. I forbindelse med mindre prosjekter, som blant annet et nytt høydebasseng her på tettstedet Myra, kommer vi sannsynligvis til å ha totalentreprise. Vi vil da ha et konsultselskap som gir spesifikasjonene. Men generelt ønsker vi å ha kontroll på de ulike tiltakene vi setter i gang – og vil nok i de fleste tilfeller gå for delte entrepriser, sier Tore Smeland.

I underetasjen står sandfangspumpene med overløpsrør og to frekvensomformere. Foto: Kjell M. Jacobsen