Når kan kommunen la være å følge opp ulovlige tiltak?

Plan- og bygningsloven § 32-1 andre ledd gir kommunen adgang til å la være å følge opp overtredelser som er av «mindre betydning». I en nyere uttalelse har Sivilombudet gått gjennom hva denne bestemmelsen faktisk gir kommunen adgang til.

Utgangspunktet: Ulovligheter skal følges opp

Hovedregelen i plan- og bygningsloven er klar: Kommunen skal følge opp ulovlige tiltak. Dette følger av § 32-1 første ledd og kommunens generelle plikt til å påse at regelverket blir fulgt.

Samtidig har lovgiver erkjent at det ikke er mulig eller hensiktsmessig å følge opp alle mindre avvik. Derfor gir § 32-1 andre ledd kommunen adgang til å avstå fra oppfølging når overtredelsen er av «mindre betydning».

Formålet med bestemmelsen er å gi kommunen rom til å prioritere. Ressursene skal brukes der oppfølgingen har størst betydning for samfunnet.

Kan kommunen avslutte en sak uten å avklare om tiltaket er ulovlig?

Et sentralt spørsmål i Sivilombudets sak var om kommunen må avgjøre om et tiltak er ulovlig før saken eventuelt avsluttes.

Sivilombudet svarer nei – i noen tilfeller.

Dersom kommunen har tilstrekkelig informasjon til å vurdere omfanget av tiltaket, og det er klart at en eventuell ulovlighet uansett vil være av «mindre betydning», kan kommunen avslutte saken uten å ta endelig stilling til lovligheten.

Dette betyr ikke at kommunen kan avslutte saker uten undersøkelser. Kommunen må ha et forsvarlig grunnlag for vurderingen. Men den trenger ikke bruke tid og ressurser på vanskelige rettslige avklaringer dersom resultatet uansett blir at saken ikke følges opp.

Tiltak som krever dispensasjon

Det har tidligere vært hevdet at tiltak som krever dispensasjon, ikke kan regnes som overtredelser av «mindre betydning». Sivilombudet er ikke enig i dette.

Ombudet slår fast at også slike tiltak kan være av «mindre betydning», etter en konkret vurdering. Det avgjørende er ikke om tiltaket formelt sett trenger dispensasjon, men hvilken betydning avviket faktisk har.

I vurderingen skal kommunen blant annet se på:

• hvor stort avviket er
• hvilke hensyn regelen eller planen skal ivareta
• om tiltaket gir ulemper, fare eller negative virkninger for omgivelsene

Dersom hensynene bak regelen i liten grad blir berørt, kan kommunen velge å ikke følge opp saken.

Kan kommunen stoppe en pågående oppfølging?

Sivilombudet tar også stilling til om kommunen kan avslutte en sak som allerede er under oppfølging.

Svaret er ja – så lenge det som gjenstår er av mindre betydning.

Dette gjelder både:

• før det er gitt et pålegg om retting, og
• etter at et slikt pålegg er gitt, forutsatt at kommunen har grunnlag for å omgjøre pålegget etter reglene i forvaltningsloven.

Kommunen kan altså stoppe videre oppfølging hvis vurderingen tilsier at videre bruk av ressurser ikke står i forhold til sakens betydning.

Hva betyr dette i praksis?

Sivilombudets uttalelse tydeliggjør at § 32-1 andre ledd er ment å være et reelt prioriteringsverktøy. Kommunen har et handlingsrom, men også et ansvar.

Kommunen kan:

• prioritere bort mindre alvorlige forhold
• avslutte saker tidlig når betydningen er liten
• bruke ressursene på de sakene som har størst konsekvenser

Samtidig må vurderingene være konkrete, saklige og forsvarlige. Bestemmelsen gir ikke adgang til å la være å følge opp alvorlige eller prinsipielle ulovligheter.

Sivilombudets uttalelse gir kommunene tydeligere rammer for hvordan ulovlighetssaker kan prioriteres. Den støtter en mer målrettet og realistisk praksis, samtidig som den slår fast at hensynet til rettssikkerhet og likebehandling fortsatt skal ivaretas.

Les hele uttalelsen med eksempler på Sivilombudet sine hjemmesider