Regjeringen åpner for overvannsgebyr
Regjeringen har lagt frem Prop. 83 L (2025–2026) med forslag om å gi kommunene adgang til å innføre et gebyr for håndtering av overvann.
Publisert 9. april 2026 av Iren Meli Lundby | Oppdatert 9. april 2026
Forslaget innebærer at overvannshåndtering kan skilles ut fra avløpsgebyret og finansieres gjennom et eget, årlig gebyr for eiendommer med avrenning til kommunalt overvannsanlegg. Åpne og naturbaserte løsninger, som regnbed og fordrøyningsanlegg, vil også kunne finansieres via gebyrordningen.
Overvannsgebyret skal være et årlig gebyr. Gebyrbetalerne skal være eiere av fast eiendom med avrenning til et kommunalt overvannsanlegg. Departementet gis mulighet for å fastsette nærmere regler om rammene for og om utregning og innkreving av gebyret i forskrift.
Departementet foreslår å definere «kommunalt overvassanlegg» som «eit anlegg for oppsamling, transport, avleiing eller behandling som er eller skal bli etablert for å førebyggja skadar som følgje av overvatn, og som heilt eller delvis er eigd av kommunen».
Les hele på Regjeringen sine sider
NKFs vurdering
NKF anerkjenner at et eget overvannsgebyr er et faglig begrunnet grep som kan bidra til mer transparent og målrettet finansiering av overvannstiltak. Samtidig er vi tydelige på at forslaget reiser krevende spørsmål for kommuner med stramme budsjetter og store vedlikeholdsetterslep.
Et forhold som fortjener særlig oppmerksomhet, er at kommunen selv blir gebyrpliktig for egne bygg, veger og arealer. For kommuner med store vegarealer kan dette medføre betydelige nye kostnader – og tvinge frem vanskelige prioriteringer mellom gebyrbetaling og ordinær drift og vedlikehold av infrastrukturen.
Behov for statlig ansvar og støtteordninger
I NKFs høringssvar ble det understreket at overvann i stadig større grad er et nasjonalt samfunnsproblem, drevet av klimaendringer og overordnede rammebetingelser som kommunene ikke råder over alene. Foreningen har etterlyst tydeligere statlig ansvar, reelle overgangsordninger og støtteordninger som tar høyde for det faktiske økonomiske handlingsrommet i kommunene.
Et overvannsgebyr kan bli et nyttig verktøy – men kun dersom det ses i sammenheng med kommunenes samlede økonomiske situasjon og nasjonale klima- og infrastrukturprioriteringer.
