Renholdet kan ikke settes på pause

To dager, et er alt som skal til før en skole begynner å se skitten ut. Tre dager, og folk merker det på kroppen. Et møte kan flyttes, en rapport kan vente. Men renholdet? Det kan ikke settes på pause.

– Du merker kanskje ikke at en leder eller en direktør er borte, sier Sanita Kronberga, renholdsleder i Eigersund kommune. – Men renholdet… det ser du. Og du kjenner det.

Hun leder 47 ansatte som holder 150 kommunale bygg rene. 123 000 kvadratmeter med skoler, barnehager, idrettshaller og helsebygg. Tusenvis av steg hver dag, våte sko, matpauser og hostekuler. Overflater som skal tåle at liv leves, og likevel være trygge å bruke.

Grunnsteinen som alle andre bygger på

– Hvis ikke renholdet fungerer, stopper resten opp, sier Sanita. – Skoler kan ikke drive undervisning i skitne lokaler. Helsepersonell kan ikke jobbe trygt hvis smittevern ikke er på plass. Vi er samfunnskritiske, selv om vi jobber i det stille.

I 2018 vedtok kommunen sin egen renholdsstandard som beskriver hva som skal gjøres, hvor ofte og på hvilke arealer. Det gir ikke bare forutsigbarhet, det gir verdighet.

Sanita snakker om yrket med stolthet. Renhold er fysisk krevende og repetitivt. I mange land er det lavstatusarbeid. Men i Norge, og i Eigersund, er det annerledes.

– Her blir vi behandlet som likeverdige kolleger, sier hun. – Det er utrolig givende å se at renholdere blir rakere i ryggen når de forstår hvor viktig jobben deres er.

Når roboten blir arbeidskamerat

I 2019 fikk Eigersund sin første renholdsrobot. I dag ruller det fire stykker over gymsalgulv, kantinearealer og lange korridorer. De sparer tid, reduserer fysisk belastning og skaper debatt.

For hva skjer med arbeidsplassene når maskinene kommer?

– Vi er veldig tydelige, sier Sanita. – Roboten tar ikke jobben din. Vi har ikke kuttet stillinger på grunn av robot. Jobben blir ikke borte, men den blir annerledes. I tillegg får vi økt renholdsfrekvens på gulvarealer, noe som igjen gir bedre inneklima.

I Eigersund jobber ikke robotene alene. Renholder er alltid til stede eller i umiddelbar nærhet når roboten er i drift.

– Vi kaller den en arbeidskamerat, ikke en konkurrent, sier Sanita.

Det er et bevisst språkvalg. Roboten tar de tunge gulvarealene og frigjør tid til oppgaver som krever menneskelig tilstedeværelse, som toaletter, kontaktpunkter og personnære overflater.

– Gulv kan roboten ta. Men andre overflater tar vi selv. Det er personnært, og ofte høyere smitterisiko.

Testing, opplæring og trygghet

Ny teknologi kan trigge frykt. Sanita beskriver en skepsis som ofte handler om mestring: Klarer jeg dette? Er det for teknisk?

– Det er litt skepsis i starten, sier hun. – "Er dette for avansert?" Men når folk ser at det fungerer litt som en mobil, og får opplæring, så går det veldig bra.

I Egersund kommune tester de grundig før de investerer. De leier inn roboter 1-2 uker, prøver dem i reelle bygg, og involverer renholderne i vurderingen. En gang valgte de bort en modell fordi den var for tungvint.

– Vi ble ikke «venner» med den roboten, sier hun. – Den var tung å rengjøre og vanskelig å sette i gang. Da fant vi heller en annen modell.

I ett bygg, der roboten har vært i drift lenge og renholderne er trygge på den, har sykefraværet vært påfallende lavt.

– Jeg har ikke tall som beviser sammenhengen, sier Sanita. – Men mitt inntrykk er at når vi gir god opplæring og folk blir trygge, så får vi både høyere kvalitet og mindre belastning på våre renholdere.

Et fargerikt fellesskap

Renholdsavdelingen har ansatte fra 15 ulike nasjonaliteter. Folk som har startet på nytt, og funnet fotfeste gjennom arbeid.

– Bransjen tar ofte imot folk som er nye i landet, sier Sanita. – Mange starter i en liten stilling, og så vokser det.

I flere land er renhold et yrke du skjuler. I Norge er det et yrke du kan være stolt av.

– Det er en stor overgang for noen. Men det er utrolig givende å se at folk blir rakere i ryggen når de forstår hvor viktig jobben deres er.

Hva kommer nå?

Sanita ser for seg sensorer som neste steg i kommunen, med teknologi som registrerer trafikk og behov, slik at renholdet kan styres enda smartere. Hun tror renholderne vil bli mer som operatører, som styrer maskiner og har oversikt.

– Det blir nok flere roboter og mer teknologi, sier hun. – Men uansett hva som kommer, er kjernen den samme: Renhold handler om trygghet, helse, trivsel og respekt for det arbeidet som gjør alt annet mulig.

– Det er et samfunnskritisk yrke. Og det merkes, hver dag.