Departementet slår fast at kommunen selv må betale for kartlegging ved arealinnspill

Uttalelsen, som er sendt Statsforvalteren i Agder, avklarer at kommunene selv må bekoste nødvendig kartlegging og utredninger når innbyggere, grunneiere eller andre sender inn arealinnspill i planprosessen.

Departementets vurdering innebærer en tydeliggjøring av kommunens økonomiske plikt etter plan- og bygningsloven § 4‑2 om konsekvensutredninger. Bestemmelsen regulerer når planer skal utredes og ligger til grunn for forskriften om konsekvensutredninger.

Hele forskriften med hjemmel i § 4‑2 kan leses her: Forskrift om konsekvensutredninger | Lovdata

Kan avvise innspill – men ikke kreve betaling av forslagsstiller

Departementet slår fast at kommunene kan avvise arealinnspill når kunnskapsgrunnlaget er for svakt, eller når innspillet strider mot nasjonale, regionale eller lokale føringer. En slik avvisning krever ikke formelt vedtak og kan ikke påklages.

Likevel presiserer departementet at kommunen ikke kan kreve at innsender utfører eller betaler for kartlegginger som naturtypekartlegging, trafikkanalyser eller andre undersøkelser. Det skyldes at et arealinnspill ikke er å regne som et privat planinitiativ, men som innspill til en kommunalt initiert planprosess.

Ifølge uttalelsen skiller dette seg klart fra tilfeller hvor private fremmer detaljreguleringer eller områdereguleringer, hvor forslagsstilleren kan pålegges å gjennomføre og finansiere konsekvensutredninger, jf. forskriftens § 4.

Naturmangfoldloven gir ikke hjemmel til å kreve kostnader av innsender

Departementet viser også til naturmangfoldlovens §§ 8–12, som setter krav til kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet og samlet belastning på naturen. Men disse gir ikke hjemmel til å pålegge private å dekke kostnader.

Forarbeidene til lovens § 11 understreker at bestemmelsen er en retningslinje for myndigheter, ikke et pålegg til private. Dette innebærer at selv om kunnskapsgrunnlaget er utilstrekkelig etter naturmangfoldloven, kan ikke kommunen kreve at innsender finansierer nye undersøkelser.

Resultatet er at kommunen selv må stå for kartleggingene dersom den vil arbeide videre med arealinnspillet.

Kommunen må betale – selv når innspill utløser nye behov

Departementet gjør det klart at regelverket ikke sier eksplisitt at kommunen skal betale, men at plikten følger av at kommunen er forslagsstiller av kommuneplanens arealdel. Som ansvarlig myndighet må kommunen derfor sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for konsekvensutredningen, og dermed ligger kostnaden på kommunen.

Dette gjelder både innhenting av eksisterende data, egne utredninger og eventuelle kartleggingsoppdrag satt ut til eksterne fagmiljøer.

Hvis innsender allerede har fått gjennomført relevante undersøkelser, kan kommunen bruke disse, men da må kommunen selv kvalitetssikre at kartleggingen oppfyller nasjonale standarder.

Departementet tilbyr klar veiledningstekst

For å gjøre ansvaret tydeligere for kommunene og statsforvalterne, foreslår departementet en egen veiledningstekst. Budskapet er klart:

• Kommunen kan ikke kreve at innsender gjennomfører eller betaler for utredninger.
• Kommunen må selv stå for nødvendige kartlegginger dersom innspillet skal vurderes.
• Kommunen kan avvise innspill med mangelfull kunnskapsbase.

Betydning for kommunenes planarbeid

Tolkningsuttalelsen innebærer en viktig avklaring i en langvarig diskusjon om kostnadsansvar i planprosesser. Mange kommuner har opplevd press på ressurser når store mengder arealinnspill kommer inn ved rullering av kommuneplanens arealdel. Med departementets presisering blir det tydelig at kommunen ikke kan velte utredningskostnader over på private aktører.

Flere kommuner forventes nå å stramme inn praksis for behandling av arealinnspill, særlig når det gjelder krav til kunnskapsgrunnlag, prioritering og siling i tidlig fase.