Det koster å la vær

Tallene fra Finans Norges klimarapport 2026 forteller en historie norske kommuner kjenner godt: Klimaet blir villere, og skadene dyrere. Det siste tiåret har forsikringsselskapene erstattet vær- og naturskader på bygninger og innbo for 42,3 milliarder kroner, og kurven peker oppover. Samtidig anslår rapporten at hver krone investert i forebygging kan spare samfunnet for opptil seks kroner i fremtidige skader. Med andre ord: Det dyreste man kan gjøre, er å la være.

Ved elva Driva i Sunndal har kommunen og NVE tatt konsekvensen av nettopp det. Ved Furu lå et boligfelt tett på elva, og når Driva gikk stor, sto vannet helt opp under hagene til folk. Nå står et nytt flomsikringsanlegg ferdig.

– Sunndal er litt spesiell. Vi har en relativt trang dal med kjempeflotte fjell på hver sin side, og elva i midten. Når det først regner, kommer vannet fort og voldsomt, sier Jan Erik Holthe, teknisk sjef i Sunndal kommune.

Dimensjonert for fremtiden

Flomvollen på Furu er en av de første som er bygget med 40 prosent klimapåslag, det nye kravet til dimensjonering av flomsikring. Det betyr at anlegget er bygget for at vannet skal stige 40 prosent høyere enn det man har sett før.

– Vi dimensjonerer etter noe som ikke har skjedd før. Det er litt av poenget. Vi ser hyppigere ekstremvær, og når det først kommer, kommer det enda mer voldsomt, forteller Holthe.

Påslaget har også formet selve utformingen av anlegget. Derfor starter sikringen langt oppe langs elva.

– Kommer vannet seg på baksiden, kan det bli en del skader. Da er det viktig å få med seg alt, sier Holthe.

En elv med albuerom

Jostein Mårdalen, sjef for Region Vest i NVE, forteller hvorfor de har valgt å bevare flomskogen og la elva renne over når det kommer store mengder vann.

– Når Driva begynner å gå over sine bredder, er det flomskogen som blir overflømt. Vi gjør elva mye bredere, og den får gå utover sidekantene. Det gir mye større kapasitet uten at hastigheten øker vesentlig, forklarer Mårdalen.

Han forklarer at når en elv presses inn i et smalere løp, øker hastigheten på vannet og elva graver mer. Det flytter problemet videre nedover.

– Vi skal sikre på en sånn måte at det ikke forverrer flomsituasjonen for dem som holder til nedstrøms. Det er et kjempeviktig prinsipp, sier regionssjefen.

Anlegget i Sunndal endte på rundt 35 millioner kroner. NVE dekker brorparten, mens kommunen betaler en distriktsandel på ti prosent og overtar drift og vedlikehold. Samarbeidet får toppkarakter fra begge sider.

– NVE er en utrolig bra samarbeidspartner – profesjonelle og rett og slett flinke, sier Holthe.

– Sunndal kommune er eksemplariske å jobbe med. Vi løser krevende ting i fellesskap. Sunndal er ti av ti, sier Mårdalen.

Mye gjenstår

NVE har tidligere beregnet at det vil koste over 80 milliarder kroner å sikre eksisterende bebyggelse i Norge. Behovet er langt større enn budsjettene, og prosjektene må prioriteres etter hvor de redder mest folk, liv og helse.

– Vi er ikke i nærheten. Det er utsatte områder, kommuner og eiendommer som vi ikke sikrer, og sikkert ikke kommer til å sikre på lang, lang tid, erkjenner Mårdalen.

Men det er ikke bare pengene som setter grenser. Det største hinderet er ofte å skaffe areal. Den som må avstå grunn til bygging eller adkomst, er nemlig ikke alltid den som får mest igjen for sikringen.

– Det er ikke nødvendigvis de som har den største nytten av anlegget. Det kan være naboer. Det er en sak kommunene erfaringsmessig kan slite litt med, sier Mårdalen.

Andre steder er det naturen selv som stritter imot. Noen flomområder er enkle å sikre, mens andre krever så store inngrep at anlegget ville skjemme både lokalmiljø og landskap.

– Det er ikke nødvendigvis alle sikringsanlegg som glir like godt inn i naturen. Det er ikke hyggelig å få en svær forbygningsmur i kanten på tomta si, sier han.

Desto viktigere blir de prosjektene som faktisk gjennomføres. For bygdelaget på Furu er gevinsten stor. Et helt boligområde kan nå sove trygt den dagen flommen kommer. Sett opp mot milliardregningen for skadene, er det en investering som lønner seg.