– Vi vet at vi ikke kan stoppe naturen, men vi kan være best mulig forberedt, sier Tor Mikkel Tokvam, varabrannsjef i Aurland kommune.

I 2014 ble Aurland rammet av en storflom som førte til enorme ødeleggelser på bygninger, veier og VA-system. Prislappen? Over 130 millioner kroner. Ingen liv gikk tapt, men hendelsen ble et vendepunkt: Kommunen måtte tenke nytt – og handle.

Fra reaksjon til beredskap

I årene etter flommen ble det gjennomført en rekke tiltak for å styrke kommunens evne til å håndtere ekstremvær. Blant de viktigste: investering i mobile flomgjerder – flere hundre meter med modulbasert vern som raskt kan settes opp der trusselen er størst.

Gjerdene lagres ved teknisk drift og mobiliseres straks det kommer oransje farevarsel. Da sjekkes utstyret, mannskapet settes i beredskap, og de mest utsatte områdene klargjøres.

– Det gir oss fleksibilitet og mulighet til å beskytte tettbygde områder og viktig infrastruktur, forteller Tokvam.

Et dilemma hver gang

Selv med rutiner og utstyr på plass, er det ikke alltid en enkel beslutning å sette opp flomgjerdene. Det krever folk – som må tas fra andre oppgaver – og innebærer ofte stenging av trafikkerte veier.

– Vi vurderer nøye hver situasjon. Det er ikke alltid lett å vite om det blir flom, men vi har fått god trening, sier Tokvam.

Siden 2017 har flomgjerdene blitt brukt flere ganger – og har vist seg å fungere godt.

– Vi var usikre på hvor mye de ville tåle da vi kjøpte dem, men vi har sett at de holder. Det gir oss trygghet, selv om vi aldri kan være helt sikre på hva som kommer neste gang.

Ingen garanti – men et klart valg

Kommunen har også vurdert mer permanente tiltak, som flomdempende kraftverk, men slike løsninger er foreløpig ikke realisert. Inntil videre handler det om å gjøre mest mulig med de ressursene som er tilgjengelige.

– Det er ingen garanti for at vi ikke får en større flom, men vi gjør det vi kan for å være best mulig rustet, sier Tokvam.

Enkelt å bruke, lett å tilpasse

De mobile flomvernene er levert av Haawal, og kan raskt monteres i moduler – enten som én lang barriere, eller tilpasset mindre områder.

– Vi klarer å sette opp 100 meter på to timer med et mannskap på rundt ti personer, sier Tokvam. Det krever koordinering og lokal kjennskap – men det fungerer.

Aurland har vurdert andre alternativer, men foreløpig har de ikke funnet noe som kombinerer fleksibilitet og kapasitet på samme måte.

Lærdom for flere

Erfaringene fra Aurland illustrerer en viktig lærdom for andre kommuner: Beredskap handler ikke bare om planer og prosedyrer. Det handler om konkrete verktøy, øvelse, og vilje til å prioritere før krisen rammer.

Er kommunen din klar?