Oslos byråd har lagt et solid grunnlag for miljøfokusert utvikling. Kravene som er satt, strekker seg langt i kravspesifikasjonen SKOK – Standard krav for Oslo kommune.

Kravene gjelder i utgangspunktet både for nybygg og ved rehabilitering av eksisterende bygninger. Dette inkluderer omfattende miljø- og energikrav som danner fundamentet for fremtidige prosjekter. 

Målet er klart: Hvert prosjekt skal minimum oppnå passivhusstandard, med en ambisjon om å realisere plusshus, bygg som produserer mer energi enn de bruker i løpet av deres levetid. Fredriksen påpeker at SKOK er et sentralt element for å nå miljøambisjonene til Byrådet.

Voldsløkka

Motzke viser til Voldsløkka skole og kulturstasjon som et forbildeprosjekt på denne ambisiøse tilnærmingen. Prosjektet inkluderer en skole, en kulturstasjon, idrettsfasiliteter og utendørsbaner, og er en smeltedigel av forskjellige funksjoner innenfor ett prosjekt. 

Skolen og kulturstasjonen, som ferdigstilles i disse dager, er sammensatt av to bygg; det verneverdige Heidenreichbygget som har blitt totalrehabilitert, og et nytt skolebygg vest på tomten.

Skoleanlegget har høye miljøambisjoner og  er bygget som Oslos første plusshusskole. Det betyr at skoleanlegget produserer mer energi enn det selv bruker. Voldsløkka skole og kulturstasjon er benyttet som case i et internasjonalt EU forskningssamarbeid.

Skolen bygges med solceller i fasade og tak, samt en rekke andre energibesparende tiltak som gjør at blir et plusshus. Målet er å redusere klimagassutslipp med 50% sammenlignet med referansebygg.

Energiutveksling: En unik mulighet

En særegen mulighet for Oslo kommune er å utveksle energi på tvers av bygg og formål.

Oslo kommune har en stor portefølje av bygg med ulike egenskaper med en tett og kompakt infrastruktur. I en del bygg som isbaner og svømmeanlegg produseres overskuddsvarme som kan gis videre til nærliggende bygg. 

Dette håper Oslobygg vil bli en mulig løsning for energiproduksjon fra solceller, som i perioder kan produsere mer energi enn hva bygget selv bruker. Dette gjelder for eksempel skoler på sommeren ved ferieavvikling.

Tore Fredriksen poengterer at da må muligheten for å utveksle denne overskuddsenergien på tvers av bygg, formål og etablert infrastruktur benyttes.

Dette samarbeidet er sentralt for å maksimere effektiviteten av energiproduksjon og -bruk. Plasseringen av byggene blir derfor strategisk vurdert for å optimalisere infrastrukturen og energideling på tvers av bygninger.

Solenergi som fokusområde

Motzke peker på at solceller har blitt en sentral satsing i Oslos mange byggeprosjekter. Eksempler som Bislett stadion, Brynseng skole, Holmlia skole og Kilden barnehage som alle er utstyrt med solcellepaneler, belyser byens forpliktelse til å utnytte solenergi. Oslobygg har i dag installert ca 50 solcelleanlegg som produserer ca. 5,5 MWp og i størrelsesorden 3-3,5 GWh i løpet av et år. 

Oslo har mange nye prosjekter på gang hvor det installeres solceller og det er også kartlagt hvilke eksisterende bygg som kan benyttes til solceller.Per i dag er det planlagt i underkant av 30 nye solcelleanlegg med en estimert produksjon på 2,25 MWp.

Oslobygg tar i bruk nye løsninger og deltar i flere pilot- og innovasjonsprosjekter.

Motkze forklarer om pilotprosjekter med bygningsintegrerte solceller i fasaden, vertikal monterte solceller på tak i kombinasjon med grønne tak for også ivareta fordrøyning av regnvann, samt et innovasjonsprosjekt ved Holmlia skole hvor det benyttes brukte Leafbatterier for lagre overskuddsenergi fra solcellene på taket av skolen. 

Eksisterende Bygninger: Kjernen av bærekraft

Fredriksen understreker betydningen av å sette søkelys på eksisterende bygningsmasse.

Selv om nye bygg er viktige, utgjør de bare en liten del av Oslos portefølje. For å kunne nå Oslo kommune sine ambisiøse bærekraftsmål må en virkelig satse på en energieffekt og miljøoptimal drift og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse. 

En av de aktivitetene som gir stor gevinst er energiledelse. Oslobygg er sertifisert både innen ISO14001 Miljøledelse og ISO50001 Energiledelse. Dette gjør at de får en systematisk og treffsikker metodikk i bunn av arbeidet. Det handler om å ha god oversikt over energibruken i det enkelte bygg, følge opp når en ser avvik i forhold til normert energibruk, samt å iverksette tiltak for å redusere energibruken. 

Oslobygg starter med de enkle driftstiltakene som ofte gir stor effekt og har lav kostnad. Typiske tiltak er optimalisering av driftstider på ventilasjon og bedre drift av varmegjenvinnere og varmepumper. Deretter kartlegges det enkelte bygg og det utarbeides en tiltaksplan som samordnes med vedlikeholdsplanene for bygget. Fredriksen forteller at det allerede er oppnådd er bra gevinst for skoleporteføljen og nå iverksettes dette for de øvrige porteføljene. 

Videre har kommunen satt søkelys på å tenke merbruk og ombruk av byggene. Byggene må brukes mer og lengre. Hvis en klarer å benytte byggene på tvers av formål for å oppnå lengre brukstid og derav mindre nybygg gjør dette at Oslo kommune reduserer sitt klimafotavtrykk. Dette er krevende og medfører at behovshavere og bestillere må samarbeide på en tettere og bedre måte enn i dag. Videre blir det viktig å tenke gjenbruk og ombruk. 

Det må gjøres gode vurderinger når en utvikler bygg og områder, slik at en får en best mulig sammensetning av nybygg og rehabilitering av eksiterende bygg. Ved riving av eksisterende bygg identifiseres bygningsdeler og komponenter som kan gjenbrukes. Ombrukslageret på Økern i Oslo er tenkt som en markedsplass for å øke mulighetene for gjenbruk i prosjekter og vedlikeholdstiltak. 

Veien fremover

Oslobygg har allerede oppnådd resultater. Reduksjonen i energiforbruk på skoler viser at systematisk arbeid med energiledelse og gjennomføring av tiltak gir gevinster.

Byen har satt seg ambisiøse mål, med en visjon om å redusere energiforbruket for hele porteføljen med 15% innen 2026. Videre skal det totale klimafotavtrykket reduseres med 25%. Den kontinuerlige innsatsen for å forbedre eksisterende bygg portefølje understreker Oslo kommunes forpliktelse til en systematisk tilnærming for en grønnere fremtid.