Høring: Revidert nasjonalbudsjett 2026

Norgespris-ordningen svikter de aller mest sårbare

Beboere i kommunale boliger med fellesmålere faller i dag helt utenfor Norgespris-ordningen. Dette rammer beboere i omsorgsboliger, rus- og psykiatriboliger og boliger til økonomisk vanskeligstilte familier.

Regelverket slår urimelig ut: der et vanlig borettslag med fellesmåler får Norgespris for de første 5 000 kWh per måned per boenhet, regnes et helt kommunalt boligbygg som én enkelt boenhet. Resultatet er at støtten per faktisk husholdning blir en brøkdel av det den er for sammenlignbare boformer.

Beboerne har ikke selv valgt å bo i en bolig med fellesmåler. De er henvist til det kommunale boligtilbudet fordi de trenger ekstra hjelp fra fellesskapet. At de straffes for en teknisk løsning de ikke selv har valgt, er ikke i tråd med intensjonen bak Norgespris-ordningen. NKF er kjent med at kommuner har tatt saken opp med Reguleringsmyndigheten for energi og Energidepartementet, uten å nå frem.

Dette er en systemfeil som rammer tusenvis av de mest sårbare innbyggerne i landet. NKF ber komiteen be regjeringen likestille kommunale boliger med fellesmålere med boligselskap, slik at støtte gis per boenhet der boligen brukes til husholdningsformål.

En ny plan- og bygningslov vil spare kommunene for tid og penger

Plan- og bygningsloven er i dag ikke egnet til å møte verken dagens eller morgendagens utfordringer. De siste 30 årene har loven vokst som følge av nye krav og regler. Den er blitt et lappteppe av innsigelseshjemler og statlige føringer som i sum gjør loven uegnet til å møte dagens utfordringer. Prosesser som burde ta måneder tar år, det koster penger.

Regjeringen har varslet flere forenklinger som vil komme i plan- og bygningsloven, dessverre vil flere av dem kun ha en symbolsk effekt og vil ikke bidra til å redusere saksbehandlingstid ute i kommunene. NKF mener dette ikke er tilstrekkelig.

Derfor ber NKF komiteen oppfordre regjeringen til å igangsette arbeid med en helhetlig, ny plan- og bygningslov, ikke bare justere enkeltparagrafer i TEK17 eller byggesaksforskriften. Loven må gi kommunene reell handlingsfrihet og redusere prosessbelastningen. Dette vil spare både tid og penger ute i kommunene.

Vi trenger en rehabiliterings-TEK for gjenbruk og ombruk

Kommunene forvalter over 31 millioner kvadratmeter bygg. Mye av denne bygningsmassen er moden for rehabilitering, men dagens TEK17 er skrevet for nybygg. Kravene til energi, universell utforming og tekniske installasjoner er i praksis umulige å oppfylle fullt ut i mange av de eldre byggene i Kommune-Norge uten å utløse uforholdsmessige kostnader, noe som i mange tilfeller fører til at bygg rives fremfor å rehabiliteres.

Det er et enormt sløseri med byggematerialer, med klimaregnskapet og med kommunale midler. En rehabiliterings-TEK som gir fleksible, proporsjonale krav for eksisterende bygg, vil senke terskelen for å rehabilitere fremfor å rive. Det vil frigjøre kommunale investeringsmidler og redusere vedlikeholdsetterslepet som nå vokser i norske kommuner.

NKF ber komiteen be regjeringen utarbeide en egen rehabiliterings-TEK. Det vil gi kommunene et rammeverk som faktisk er mulig å etterleve og som gjør det lønnsomt å ta vare på det vi allerede har bygget.