Høring: Statsbudsjettet 2027

I høringene får hver organisasjon noen få minutter til å legge fram sine viktigste saker for stortingspolitikerne. NKF snakket på vegne av fagfolkene i kommunene, med erfaringer hentet fra nettverkene våre og data fra Politikerdashbordet.

Under kan du lese om noen av sakene NKF løftet i høringene.

RehabTEK: Bygg om det vi allerede har

Norge har nok bygg. Vi har for mange skoler og barnehager og for få barn. Husbanken har kartlagt at vi har over 200 000 tomme boliger. I tillegg viser en analyse gjort av to studenter ved Bergen Arkitekthøgskole at det finnes det 278 000 Husbank-hus, hvorav 68 prosent av dem er bebodd av én eller to personer. Disse byggene kan bli til langt flere boliger.

I dag stopper ombyggingen ofte fordi kravene i TEK er laget for nybygg, særlig kravene til energieffektivisering og universell utforming. Det er også stor usikkerhet om hvordan regelverket skal tolkes.

I kommunal- og forvaltningskomiteen ba NKF om 100 millioner kroner til det nye Husbanken-direktoratet. Pengene skal gå til et prosjekt der en egen RehabTEK testes for skoler, barnehager og katalog-hus som Husbank-husene, etter modell av pakkeforløpene i helsevesenet. Kommunene skal kunne søke om midler til egne prosjekter. NKF bidrar med prosjektverktøyet Naboskap, som viser hvordan et Husbank-hus kan bygges om fra én til flere leiligheter.

Naboskap er utviklet av Liv Guri Østrem Dyvik og Johan Christian Ferstad.

I energi- og miljøkomiteen tok vi opp den samme saken fra energisiden. Energikravene må ikke være så strenge at det blir enklere å rive og bygge nytt enn å oppgradere.

Lik strømstøtte for kommunale boliger

Beboere i kommunale boliger med fjernvarme og fellesmåler faller i dag utenfor Norgespris og strømstøtten. Et borettslag får støtte per boenhet, men et kommunalt boligbygg regnes som én enhet. Støtten per bolig kan dermed bli helt ned mot ti prosent av det andre husholdninger får. Regningen havner hos minstepensjonister, funksjonsnedsatte og økonomisk vanskeligstilte. Enten må de betale mer selv, eller så må kommunen ta pengene fra drift og vedlikehold av boligene.

I både kommunal- og forvaltningskomiteen og energi- og miljøkomiteen ba NKF om at kommunale boliger og studentboliger tas inn i definisjonen av «boligselskap» i forskriften om Norgespris. Da kan støtten beregnes per boenhet.

Energiberedskap i kommunene

NKFs nye beredskapsrapport viser at energiberedskapen i kommunene ikke er god nok. Lokale energiøyer med solenergi, lokal produksjon og batteribanker kan sikre kritiske funksjoner hvis strømnettet faller ut. I hverdagen kan de også avlaste nettet. I energi- og miljøkomiteen ba vi om at flere energiøyer og styringssystemer stimuleres, og at grensene for å dele og gjenbruke energi mellom bygg heves.

Kommunale veger er samfunnskritisk infrastruktur

I statsbudsjettet slår regjeringen fast at eksisterende infrastruktur må tas vare på. I samferdselskomiteen påpekte NKF at den samme logikken må gjelde de kommunale vegene. De skal inngå i forsvaret av landet og tåle mer flom og ekstremvær, men vedlikeholdet taper mot skole, helse og omsorg i kommunebudsjettet. NKF ba om et tilskudd til vedlikehold og rehabilitering av kommunale veger, med prioritet til samfunnskritiske veger.

Vi uttrykte også bekymring for at stadig flere veger nedklassifiseres, fra stat til fylke, fra fylke til kommune og fra kommune til private. Når vegene havner hos eiere med mindre penger og færre fagfolk, får vi alle dårligere veger.

Kommunene og de nasjonale infrastrukturprosjektene

All infrastruktur starter og stopper i en kommune. Når nasjonale prosjekter stoppes, utsettes eller reverseres, står kommunene igjen med reguleringer og planer som må endres. Det skaper konflikt og svekker tilliten til lokaldemokratiet. I samferdselskomiteen og kommunal- og forvaltningskomiteen ba NKF om at regjeringen setter ned et tverrsektorielt utvalg som skal skaffe bedre data og finne nye løsninger. NKF spurte også om berørte kommuner bør få øremerkede midler, som en variant av byvekstavtalene.