Fagdagen samlet et bredt spekter av aktører fra offentlig forvaltning, akademia og sivilsamfunn, og arealnøytralitet ble et av de mest sentrale temaene. Norsk Kommunalteknisk Forening var til stede på kommuneseminaret, og vi deler her noen innsikter fra fagdagen.

Hva er egentlig arealnøytralitet?

I korte trekk handler arealnøytralitet om at kommuner, regioner og utbyggere må sikre at det ikke skjer en netto økning i nedbyggingen av natur. Dersom nye arealer tas i bruk til bygging eller infrastruktur, må dette kompenseres gjennom gjenbruk, restaurering eller andre tiltak som balanserer regnskapet – slik at naturgrunnlaget ikke reduseres over tid.

Prinsippet kan sammenlignes med klimamål om netto null utslipp, men her er det arealbruken som balanseres. Fortetting i eksisterende byggesoner og gjenbruk av tidligere utbygde arealer prioriteres, mens inngrep i natur kun kan skje om det samtidig restaureres eller opprettes tilsvarende natur andre steder.

Hvorfor er dette viktig for kommunene?

Arealnøytralitet har blitt en nødvendig strategi fordi tapet av natur – fra skog til myr og matjord – er en av de viktigste driverne for tap av biologisk mangfold både i Norge og globalt. For kommunene betyr prinsippet at arealforvaltning og byutvikling må skje mer arealeffektivt og med større vekt på naturverdier.

Under fagdagen i Bergen ble dette tydelig understreket fra flere hold. Fredrik Vikse fra Sabima var klare fra scenen; suksesshistoriene innen arealnøytralitet oppstår når det er tett samarbeid mellom administrasjon og politikk. Erfaringer fra kommuner viser at der planavdelingen og det politiske nivået går i takt, er det større sannsynlighet for å lykkes med å innføre konkrete grep for arealnøytralitet.

Samtidig møter kommunene flere utfordringer:

• Hvordan sikre at kompensasjonen faktisk gir lik naturverdi?
• Hvordan unngå at arealnøytralitet fører til et null-sum-spill mellom kommuner og regioner?
• Hvem har ansvar for å koordinere prinsippet – stat, fylkeskommune eller kommune?

Disse spørsmålene var også oppe i debatten under fagdagen, hvor blant annet Bergen kommune uttrykte at de opplever utfordringer med å gjennomføre arealnøytralitet i en storby når nabokommunene ikke nødvendigvis følger samme prinsipp. Dette kan føre til at kommunene bare flytter arealpresset seg imellom, uten å løse problemet med samlet naturtap – et poeng miljø- og byutviklingsdirektør Terje Wanvik løftet fram under panelsamtalen

Juridiske rammer og behovet for tydelighet

Et sentralt tema i fagmiljøene er hvordan arealnøytralitet kan forankres tydeligere juridisk. Dette ble også fremhevet fra scenen i Bergen av Mariann Holtskog Landsverk, advokat i Kluge, som understreket behovet for klare føringer i planbestemmelsene: "Kommunene må vite når, av hvem og hvordan arealnøytralitet skal utløses i planprosessene."

Holtskog Landsverk påpekte at mange kommuner sitter på usikkerhet om hvordan prinsippet faktisk skal anvendes i praksis, og at flere steder venter på nasjonale eller regionale signaler for hvordan det skal integreres i plansystemet.

Praktisk gjennomføring; Erfaringer fra pilotkommuner

Blant kommunene som ble løftet frem under fagdagen i Bergen var Nordre Follo, som jobber som en pilotkommune for arealnøytralitet. Her har kommunen gått gjennom sin kommuneplan og justert utbyggingsområder for å sikre at nye inngrep skjer innenfor allerede påvirkede arealer. Nordre Follo har også satt i gang utvikling av arealregnskap – et sentralt verktøy for å måle fremdriften mot arealnøytralitet.

Fra scenen ble det tydelig at mange kommuner allerede tester ut slike verktøy, men mangler ressurser eller støtte til å systematisere arbeidet. Sabima utfordret i så måte både KS og sentrale myndigheter til å bidra mer aktivt til å samle kommuner som ønsker å jobbe med arealnøytralitet og å fremme et felles rammeverk.

Den regionale dimensjonen – hvor er fylkeskommunene?

En diskusjon som opptok salen i Bergen var hvem som skal eie ansvaret for å sikre at arealnøytralitet fungerer også på tvers av kommunegrenser. Terje Wanvik stilte spørsmålet direkte; Hvor er fylkeskommunene i denne debatten? Dette var et ekko av en problemstilling som går igjen i fagmiljøet – nemlig hvordan man skal unngå at kommuner underbyr hverandre på arealbruk uten en regional samordning.

I debatten kom det frem at mange ser for seg at fylkeskommunene bør få en større rolle som koordinatorer av arealnøytralitet på tvers av kommuner, spesielt i regioner med stor utbyggingsaktivitet og by- og tettstedsutvikling. Gjerne i samarbeid med statsforvaltere som faglig ressurs for kommuner.

NKFs rolle og veien videre

Gjennom vår deltakelse på fagdagen i Bergen har NKF vært med å sette arealnøytralitet tydeligere på dagsorden. Vi ser at kommunene etterspør både faglige verktøy og politiske signaler som kan støtte opp under dette arbeidet.

I en tid der naturtap og klimaendringer truer våre lokalsamfunn, må kommunene få flere verktøy i verktøykassa for å møte utfordringene. Vårt arbeid fremover vil være å støtte medlemmene våre i å forstå og ta i bruk prinsipper som arealnøytralitet – og ikke minst løfte fram de gode eksemplene som finnes.

NKF vil også ta rollen som pådriver for å få fylkeskommuner eventuelt sammen med statsforvaltere til å bli en faglig ressurs for kommuner i deres planprosesser.

Hva tar vi med oss fra dagen?

Fagdagen i Bergen ga oss nyttige refleksjoner. Det er en bred faglig enighet om at arealnøytralitet er nødvendig, men samtidig komplekst. Vi lærte at:

• Godt samarbeid mellom administrasjon og politikk er avgjørende
• Kommunene ønsker tydeligere nasjonale føringer
• Fylkeskommunene må få en sterkere rolle i å samordne arbeidet regionalt
• Erfaringene fra pilotkommuner som Nordre Follo gir viktige læringspunkter

Nå er det opp til kommune-Norge å gripe sjansen og smi mens jernet er varmt – slik flere foredragsholdere uttrykte det fra scenen i Bergen. Fylkeskommunen bør bli en faglig ressurs som kommuner kan trekke veksler på i sin arealplanlegging.