– KI er ikke noe som skjer med kommunene. Det er noe vi må gjøre selv.

– Det viktigste spørsmålet for oss har hele tiden vært: Hvordan kan vi bruke kunstig intelligens til å gjøre hverdagen litt bedre, både for innbyggerne og for de som jobber i kommunen?

Det sier Pål Enger, fagleder for KI Oslo, kompetansesenteret for kunstig intelligens i Oslo kommune. Han leder i dag et lite, tverrfaglig miljø som har fått oppmerksomhet langt utenfor hovedstaden.

Et lite kompetansesenter med stor påvirkning

Kompetansesenteret for KI i Oslo består av åtte personer. Rollen deres er ikke å bygge alle løsninger selv, men å være en motor og tilrettelegger.

– Vår jobb er å bygge felles grunnmur: arkitektur, sikkerhet, styring og komponenter som kan brukes om igjen. Så er det de 50 virksomhetene selv som kjenner fagene sine best og utvikler løsningene som faktisk trengs.

Denne kombinasjonen av sentral koordinering og lokal frihet er helt bevisst.

– Skal KI fungere i en kommune, må det være tett på fagfolkene. Samtidig må vi sikre at det skjer på en trygg og forutsigbar måte. Det er den balansen vi jobber med hver dag.

Heller mange små løsninger enn én stor

Et av de viktigste grepene i satsingen er det Oslo kaller KI-fabrikken. Det er ikke et fysisk sted, men en samling av tekniske byggeklosser, ferdige løsninger, verktøy og dokumentasjon som gjør det enklere og tryggere å utvikle KI i praksis.

– Vi har vært veldig bevisste på å ikke jage «den store, perfekte løsningen», sier Enger. – For oss er det mye bedre med mange små løsninger som faktisk brukes, enn én avansert løsning som aldri kommer i mål.

Gjennom KI-fabrikken kan virksomhetene i Oslo kommune for eksempel bruke ferdige moduler for uttrekk av informasjon, kategorisering av dokumenter, oppsummering av tekst eller RAG modul. RAG betyr at KI-løsningen slår opp i faktiske dokumenter først, og bruker det den finner til å svare.

Det betyr mindre hallusinasjoner og styrket etterprøvbarhet ved at brukeren lett kan se hvilke kilder svaret bygger på.

– RAG er kanskje noe av det viktigste vi har jobbet med, fordi det gir raske og konkrete gevinster, samtidig som man har kontroll på datagrunnlaget.

Fra måneder til uker

Flere løsninger er allerede i bruk, og Enger bekrefter at de allerede ser tydelige effekter.

– Sammen med plan- og bygningsetaten har vi utviklet en løsning for å effektivisere saksbehandling av innspill i høringsprosesser. Her har vi sett estimater på opp mot 40 prosent redusert saksbehandlingstid i enkelte store prosesser. For en plansak av typen kommunens arealplan med inntil 600 innspill, medførte manuell behandling om lag 200 dagsverk. Med KI-støtte reduseres dette til om lag 100–120 dagsverk. Andre steder har KI frigjort hundrevis av timer i HR-arbeid, blant annet gjennom HR-chatboten som svarer på spørsmål basert på interne regelverk og rutiner.

– Det handler ikke om å erstatte folk, understreker Enger. – Det handler om å bruke kompetansen der den trengs mest, og slippe unødvendig manuelt arbeid.

Menneskene er nøkkelen

Selv om teknologien er viktig, er Enger tydelig på at dette først og fremst er et organisasjonsprosjekt.

– KI er ikke et IT-prosjekt. Det er endringsarbeid. Hvis du ikke har med deg menneskene, skjer det ingenting.

Derfor har Oslo bygget opp et nettverk av KI-ambassadører i virksomhetene, og lagt stor vekt på kompetansedeling, veiledning og kultur.

– Mange av de beste ideene kommer fra de som leverer tjenester til innbyggerne i hverdagen. Vår jobb er å gi dem verktøyene og tryggheten til å prøve.

Å ta eierskap sammen

For Pål Enger handler KI-satsingen i Oslo til syvende og sist om ansvar.

– KI kommer uansett. Spørsmålet er om vi lar utviklingen styres utenfra, eller om vi tar eierskap selv, i tråd med norske verdier, offentlighet og tillit.

– Jeg mener det er nettopp det kommunene er godt rigget for.