Kommunale veger er også samfunnskritisk infrastruktur

Da regjeringen la fram statsbudsjettet for 2027, var budskapet fra Samferdselsdepartementet tydelig: Vi må ta vare på infrastrukturen vi allerede har. Riksvegene skal vedlikeholdes, jernbanen skal fornyes, og betydelige ressurser settes av til drift, vedlikehold og sikkerhet.

Dette er en viktig erkjennelse

Godt vedlikehold er billigere enn forfall. Et trygt og fungerende transportsystem er avgjørende for framkommelighet, beredskap og verdiskaping.

Den samme erkjennelsen må også gjelde de kommunale vegene

For de fleste innbyggere er det kommunale veger de møter hver eneste dag. Det er på disse vegene skolebussen kjører, hjemmetjenesten kommer fram, renovasjonen utføres og det lokale næringslivet transporterer varer og tjenester. Det er også disse vegene som ofte er første ledd i beredskapskjeden når noe skjer.

Likevel blir kommunale veger ofte omtalt som en teknisk sektoroppgave, ikke som den samfunnskritiske infrastrukturen de faktisk er.

Når kommunene skal prioritere mellom helse, omsorg, skole og teknisk sektor, er det lett å forstå at vegvedlikehold kommer under press. Konsekvensene av å utsette vedlikehold er sjelden umiddelbare. En dårlig veg fungerer fortsatt i morgen. En sliten bru står fortsatt neste år.

Men regningen kommer

Etterslep på vedlikehold vokser over tid. Klimabelastninger, flom, overvann og stadig tyngre kjøretøy forsterker utfordringene. Tiltak som kunne vært gjennomført relativt rimelig i dag, blir langt dyrere når skadene får utvikle seg over flere år.

Derfor handler ikke dette først og fremst om asfalt.

Det handler om samfunnssikkerhet, beredskap, næringsutvikling og velferd.

Når regjeringen i statsbudsjettet understreker betydningen av å ta vare på riksvegene, bygger det på en forståelse av at infrastrukturen må fungere for at samfunnet skal fungere. Den samme logikken bør gjelde hele det offentlige vegnettet.

For innbyggeren spiller det liten rolle hvilken forvaltningsenhet som eier vegen

Det som betyr noe er at den er trygg, farbar og tåler belastningene samfunnet stiller krav til.

Skal vi lykkes med målene om beredskap, klimatilpasning og levende lokalsamfunn i hele landet, må kommunale veger løftes høyere på den politiske dagsordenen.

Kommunale veger er ikke bare en utgiftspost i et budsjett.

De er infrastrukturen som gjør at helsevesenet kommer fram, at barn kommer til skolen, at næringslivet fungerer og at lokalsamfunn henger sammen.

Derfor bør spørsmålet ikke være om kommunale veger er viktige nok til å prioriteres.

Spørsmålet bør være hvordan vi sikrer at infrastrukturen som binder hele lokalsamfunnet sammen, får den oppmerksomheten og de ressursene den faktisk fortjener.