
Konsekvensene av de vegnromalene kan bli store for kommunene mener administrerende direktør Kirsti Kierulf i Norsk Kommunalteknisk Forening. Foto: Sindre Haarr
Kommunene frykter merarbeid etter endringer i veinormalene
Forslagene til nye veinormaler vil bety en dramatisk endring for mange kommuner, mener administrerende direktør Kirsti Kierulf i Norsk Kommunalteknisk Forening.
Publisert 15. desember 2025 av Julius Kvello Mellgren | Oppdatert 16. desember 2025
Denne saken er en kortversjon av et intervju med anlegg.no, les hele her.
Statens vegvesen reviderer vegnormalene N100 Veg- og gateutforming og N303 Trafikksignalanlegg. Begge normalene får stor betydning for kommunene, som eier og drifter mesteparten av vegnettet i Norge.
NKF har levert et tydelig høringssvar der foreningen tar til orde for at Statens vegvesen går for fort fram og at konsekvensene for kommunene må vurderes bedre.
Administrerende direktør Kirsti Kierulf i NKF uttrykker bekymring for de dramatiske endringene forslagene vil medføre.
– Det Statens vegvesen her foreslår, betyr store og dramatiske endringer for både kommuner og fylkeskommuner. Vi mener at man i dette forslaget både går for fort og for langt, og at konsekvensene kan bety endringer mot det verre for kommunene, forteller hun.
Fra "kan" til "skal"
En av endringene er at det som tidligere ble definert som «kan»-krav, nå foreslås å bli «skal» eller «bør»-krav.
– Når flere løsninger blir standardkrav, vil det gå på bekostning av lokale tilpasninger. Resultatet kan bli mer arealbruk, flere fravik og økt administrativ belastning, sier Kirsti Kierulf.
Kommunene går i dag langt for å etterkomme krav og pålegg som staten legger opp til i sine håndbøker.
– Praksisen er i dag at kommunene ved «kan»-bestemmelser gis mulighet til egne vurderinger, der man ut fra lokale forhold kan bruke skjønn i en del spørsmål. Fjernes dette betyr det at enda flere saker må utredes og gjennom en politisk behandling, og begrunnes om det skal søkes fravik fra regelverket.
Krevende for små kommuner
NKF-direktøren mener at Statens vegvesen ikke i tilstrekkelig grad tenker på små kommuner når de utformer sine normaler.
– De er en tung fagetat med mange eksperter på fagfeltet, i motsetning til de rundt 250 kommunene som kanskje bare har én ansatt til å håndtere alle kommunaltekniske fag. Samtidig er det viktig å si at de hører på oss, når vi først kommer i dialog med dem.
I den reviderte N303 blir kravene samlet i én normal og gjort mer presise. NKF støtter dette, men understreker at kravene i praksis kan bli krevende å oppfylle.
– Dette vil gi kommunene mer analysearbeid og større dokumentasjonskrav. Da må Statens vegvesen sørge for gode maler, veiledere og opplæring. Kommunene trenger støtte, ikke bare strengere krav, sier Kierulf.
Etterlyser harmonisering mellom lovverk
NKF etterlyser også klarere kobling mellom vegloven og plan- og bygningsloven.
– Plan- og bygningsloven er den viktigste lovgivingen som kommunene har å forholde seg til, samtidig er veiene en viktig del av arealet. Bedre harmonisering mellom de to lovverkene vil gjøre hverdagen enklere ute i kommunene.
Du kan lese mer om NKFs høringssvar her.