Mennesket i en umenneskelig verden

– Vi har brukt mye krefter på å snakke om generativ KI som om det er svaret på alle samfunnsutfordringer, sier Hasselbalch.

For mens teknologien får stadig mer oppmerksomhet, forsvinner de egentlige spørsmålene i bakgrunnen: Hvorfor gjør vi ting slik vi gjør? Hva slags arbeidsliv vil vi ha? Og hva skjer med menneskene når alt måles i effektivitet?

Effektiviseringens bakside

Hasselbalch trekker paralleller til industrialiseringen. Optimalisering og rasjonalisering var en gang nødvendige grep, men nå er hun bekymret for at vi er på vei tilbake til en kultur der mennesker presses inn i stadig trangere rammer.

– Systemene er blitt tyngre, ikke lettere. Digitaliseringen har lagt til oppgaver i stedet for å fjerne dem. Leger og sykepleiere bruker enorme mengder tid på dokumentasjon. KI kan understøtte noen oppgaver, men de kan ikke bare settes ut til et system. Du må fortsatt lese, forstå og vurdere, for KI-systemenes output er i dag fulle av feil. Fokuserer vi kun på KI som en «one size fits all»-løsning, ser vi ikke hele løsninger, der samfunn og mennesker er tatt hensyn til. 

Hun peker på hvordan teknologileverandører i stor grad har fått definere narrativet. Produktene lanseres raskt, ofte med kjente svakheter, men likevel omtalt som nødvendige.

– Det er rart at de som selger løsningene også får styre historien om hva problemene er.

Når verktøyet blir ideologien

I stedet for å diskutere kultur, organisering og ansvar, har vi ifølge Hasselbalch gjort teknologien til hovedpersonen.

– Vi snakker altfor mye om verktøy. Det er som om alle eggene ligger i én kurv, og den kurven heter generativ AI.

Hun mener dette også påvirker kreativiteten. Når alt reduseres til effektivitet og produksjon, mister vi noe grunnleggende menneskelig.

– Kreativitet handler ikke bare om output. Den springer ut av erfaring, intuisjon og selve prosessen ved å skape. Det er ikke noe du kan optimalisere frem.

OECD-tall som viser fallende investeringer i kultur siden 2008, bekymrer henne. Samtidig pumpes det enorme summer inn i KI-industrialisering.

– Det sier noe om hva vi verdsetter. Og det er ikke nødvendigvis det som bygger et robust samfunn.

Det menneskelige kan ikke automatiseres

I sin bok beskriver Hasselbalch sju menneskelige egenskaper AI aldri kan erstatte: kreativitet, intuisjon, liv, følelser, kjærlighet, opprør og visdom.

Fundamentalt sett mener Hasselbalch at det handler om empati, ansvar, kreativitet, kontekstforståelse, relasjoner, verdier og evnen til å håndtere det uventede.

– AI kan følge regler, men den kan ikke ta ansvar. Den kan gjenkjenne mønstre, men ikke forstå mening. Den har ikke levd, og den kan ikke føle empati, uansett hvor overbevisende språket er.

Derfor er hun også kritisk til forestillingen om at teknologien er «uunngåelig».

– Når politikere sier det, fraskriver de seg ansvar. Teknologi er et valg. Hvordan vi bruker den, er et etisk og politisk spørsmål.

Et annet veivalg

Hasselbalch er ikke teknologipessimist. Tvert imot peker hun på enorme muligheter innen for eksempel medisinsk forskning og vitenskapelig analyse, der AI brukes målrettet og rasjonelt.

– Problemet er ikke AI. Problemet er hype, dårlige produkter og mangel på refleksjon.

Hennes ønske er et tydeligere humanistiske perspektiver i teknologidebatten.

– Vi trenger systemer som er bygget for mennesker, ikke omvendt. Rom for dialog, usikkerhet og visdom.

Hun avslutter med et håp for fremtiden:

– Når historien om vår tids AI-satsing skrives, håper jeg vi ikke har glemt at menneskelig verdi ikke ligger i effektivitet, men i innsikt, ansvar og evnen til å skape mening.

Du møter Gry Hasselbalch på DIKT-konferansen til NKF i mars.