NABO viser potensialet i boligene vi allerede har

Fra masteroppgave til konkret verktøy

Regjeringen har satt mål om flere boliger, samtidig som Norge skal redusere nedbyggingen av natur, kutte klimagassutslipp og utnytte ressursene bedre. Det gjør spørsmålet om transformasjon stadig viktigere.

NABO springer ut av masterprosjektet "Nabo(skapets)-goder – fortetting i eksisterende eneboliger», skrevet av Liv Guri Østrem Dyvik og Johan Christian Ferstad ved Bergen Arkitekthøgskole våren 2026.

De to arkitektene har undersøkt hvordan eksisterende eneboliger kan deles i flere selvstendige boenheter og tilpasses ulike husholdninger og livsfaser. I stedet for å starte med spørsmålet hvor kan vi bygge nytt?, undersøker prosjektet hva som er mulig å få til med boligene som allerede står der.

Masteroppgaven tar blant annet utgangspunkt i typehus fra 1950- til 1980-tallet. Det inneholder et prosjekteringssystem med konkrete planløsninger og en verktøykasse som viser forskjellige måter en enebolig kan deles og tilpasses nye behov på.

Flere aktører går sammen om NABO

Skal vi lykkes med å bruke den eksisterende bygningsmassen bedre, krever det samarbeid på tvers av fag, myndigheter og næringsliv. Derfor utvikles NABO videre i samarbeid mellom Østrem Dyvik og Ferstad, NKF, NHO Treindustrien, Virke Bygg og EFF.

Samarbeidet gjør det mulig å se transformasjon fra flere sider samtidig. Det arkitektoniske arbeid viser hva som kan være mulig i den enkelte boligen, mens NKF kan løfte kommunenes perspektiv og spørsmål knyttet til plan- og byggesak. Næringsaktørene bidrar samtidig til å koble prosjektet tettere til byggenæringen og den praktiske gjennomføringen.

Ambisjonen er dermed større enn å presentere gode eksempler på ombygging av eneboliger. NABO skal bidra til å identifisere hva som faktisk må til for at flere eksisterende boliger kan få nytt liv og dekke nye boligbehov.

Gode ideer må også kunne gjennomføres

Men mulighetene på tegnebrettet er bare én del av bildet.

Når en eksisterende bolig skal deles eller få en ny bruk, møter tiltakshaveren planbestemmelser og tekniske krav. Krav knyttet til blant annet parkering, uteoppholdsareal og antall boenheter kan påvirke om prosjektet lar seg realisere. For eksisterende bygg kan det også være nødvendig å vurdere krav og unntak etter plan- og bygningsloven § 31-4.

Derfor ønsker NKF å bruke NABO som et utgangspunkt for å se på hele veien fra idé til gjennomføring.

NKF arbeider blant annet med en tiltaksliste rettet mot bygningseiere, kommuner, regionale myndigheter og staten. Målet er å synliggjøre hva de ulike aktørene kan gjøre for å redusere hindringer og skape mer forutsigbare rammer for transformasjon.

Kommunene sitter med en viktig nøkkel

Kommunene har en særlig viktig rolle. Kommune- og reguleringsplaner kan enten gjøre transformasjon enklere eller skape behov for dispensasjoner og planendringer.

NKF ønsker derfor å rette oppmerksomheten mot kommunenes eget handlingsrom, blant annet muligheten til å legge til rette for transformasjon gjennom tilpassede bestemmelser om parkering, uteoppholdsareal, utnyttelsesgrad, antall boenheter og byggegrenser. Samtidig er tidlig dialog mellom kommunen og den som ønsker å transformere et bygg viktig for å avklare hvilke muligheter og begrensninger som finnes.

NABO kan starte en større samtale

For NKF er NABO et konkret eksempel på hvordan vi kan tenke annerledes om framtidens boligbehov. Sammen med Liv Guri Østrem Dyvik og Johan Christian Ferstad, NHO Treindustrien, Virke Bygg og EFF ønsker vi å løfte fram potensialet som allerede finnes i norske nabolag, og samtidig undersøke hvilke grep kommunene, staten og næringen kan ta for å gjøre transformasjon enklere å gjennomføre.

Skal vi lykkes med å skape flere boliger samtidig som vi tar vare på natur, reduserer ressursbruken og utnytter eksisterende infrastruktur, må transformasjon bli en større del av løsningen.

NABO viser hvordan det kan begynne med noe så konkret som huset som allerede står i nabolaget.