Riksrevisjonen slår alarm: – Bekrefter det vi allerede vet

– Dette er funn vi kjenner igjen fra hverdagen til våre medlemmer. Når staten stiller flere tusen krav uten at noen har oversikt over summen, er det kommunene, og særlig de små, som sitter igjen med regningen i form av byråkrati og redusert handlingsrom, sier administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening, Kirsti Kierulf.

– Riksrevisjonen bekrefter det vi lenge har pekt på: Hver enkelt regel kan være godt begrunnet, men ingen tar ansvar for helheten. Det går ut over kommunenes mulighet til å levere gode tjenester på en effektiv måte, sier Kierulf.

Overordnet vurdering: Ikke tilfredsstillende

Riksrevisjonen la 9. juni frem sin rapport om myndighetenes arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor. Undersøkelsen tar for seg både statens egen ressursbruk og statens overordnede styring av kommunesektoren. På begge områder er hovedkarakteren «ikke tilfredsstillende».

For kommunesektoren er konklusjonene tydelige: Omfanget av statens juridiske styring er stort og har økt over tid, og statsforvaltningen mangler en mekanisme for å avstemme helheten av styringen. Det kan redusere effektiviteten i hele sektoren.

Riksrevisjonen anbefaler at Kommunal- og distriktsdepartementet, i samråd med øvrige departementer, styrker samordningen av statens juridiske styring av kommunesektoren.

Fra rammestyring til detaljstyring

Rammestyring skal være hovedprinsippet for statlig styring av kommunene: Staten setter mål, økonomiske rammer og lover, mens kommunene selv innretter tjenestetilbudet etter lokale forhold. Riksrevisjonen finner at utviklingen har gått motsatt vei. Statlige krav legger i stadig større grad føringer på hvordan kommunene skal løse oppgavene, ikke bare hva de skal oppnå.

Dette ser vi blant annet gjennom bemanningsnormer og kompetansekrav i barnehage og skole og detaljerte prosesskrav i barnevernet.

Samtidig finnes det ingen totaloversikt over kravene kommunene stilles overfor. Kartlegginger viser minst 420 kommunale oppgaver i lov og 564 i forskrift, og sannsynligvis står kommunene overfor flere tusen konkrete lov- og forskriftskrav.

Kommunal- og distriktsdepartementet bekrefter overfor Riksrevisjonen at det ikke har noen slik oversikt.

Ingen kommuner oppfyller alle lovkrav

Undersøkelsen viser at ingen kommuner klarer å oppfylle alle lovkravene på de fire store ansvarsområdene barnehage, grunnskole, barnevern og helse og omsorg. I gjennomsnitt oppfyller kommunene 80 prosent av kravene, men variasjonen er stor – fra 50 til 99 prosent.

Utfordringene er størst i kommuner med få innbyggere, lav sentralitet og lite økonomisk handlingsrom, og særlig på oppgaver som krever spesialiserte og tverrfaglige fagmiljøer.

I sum kan dette bety at kommuner bryter lover de aldri har hatt forutsetninger for å etterleve.

Kommunedirektørene: Styringstrykket er for stort

I en spørreundersøkelse blant landets kommunedirektører, gjennomført av Lund & Co på oppdrag fra KS, svarer 90 prosent at omfanget av den samlede statlige lov- og forskriftsreguleringen er for stort eller altfor stort. Bare 9 prosent mener omfanget er passe.

Kun 15,5 prosent mener det i stor grad er mulig å etterleve summen av lover og forskrifter som berører deres kommune.

Kommunedirektørene peker på konsekvenser som redusert lokalt handlingsrom, press på det kommunale selvstyret, økonomiske rammer som ikke står i stil med kravene, og at uforholdsmessig mye tid og ressurser går til å dokumentere etterlevelse fremfor å utvikle tjenestene.

Stor forskjell mellom økonomisk og juridisk styring

Et hovedpoeng i rapporten er skjevheten mellom økonomisk og juridisk styring. Der hvor kommunenes inntekter vurderes samlet i den årlige budsjettprosessen, finnes det ingen slik mekaniske for lovene.

Reglene fastsettes løpende og enkeltvis i hver sektor, uten at noen vurderer om summen kan håndteres innenfor ressursrammene kommunene faktisk er gitt.

Riksrevisjonen peker også på at utredningene bak statlige styringstiltak overfor kommunene ofte er mangelfulle. Det kan føre til mer inngripende tiltak enn nødvendig, og til at konsekvensene for ulike typer kommuner ikke blir godt nok belyst.

Les hele rapporten fra Riksrevisjonen her.