Stortinget har vedtatt endringer i anskaffelsesloven – her ble NKF hørt

Den største praktiske endringen er at innslagspunktet heves fra 100 000 til 500 000 kroner. Det gir kommunene større handlingsrom ved mindre innkjøp og reduserer det administrative trykket. I tillegg samles reglene om samfunnshensyn – inkludert Norgesmodellen og krav om 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn – i selve loven.

Det vedtas også en ny bestemmelse om sikkerhet og beredskap, plikt til anskaffelsesstrategi og rutiner, og innovasjon løftes eksplisitt inn i loven.

Her ble NKF hørt

NKF støttet at sikkerhets- og beredskapshensyn ble løftet frem, at bærekraft og effektivitet ble tydeligere forankret i formålsbestemmelsen, og at innovasjon kom inn med åpning for forhandling og innovasjonspartnerskap.

Den nye § 5o oppfordrer eksplisitt offentlige oppdragsgivere til å vurdere innovasjon i sine anskaffelser. Det åpner for at en større andel av de 835 milliardene som årlig brukes på offentlige innkjøp kan gå til å utvikle nye løsninger, ikke bare kjøpe kjente. Når oppdragsgivere kan pilotere løsninger før de skaleres, bygges det også et tryggere hjemmemarked for norsk innovasjon.

Her ble NKF ikke hørt

NKF ba om en tydeligere arbeidsdeling mellom anskaffelsesloven og sektorlovgivningen for å redusere kompleksitet for kommunene. Vi etterlyste også nasjonale føringer for digitalisering og bruk av kunstig intelligens i anskaffelsesprosesser. Ingen av delene er adressert.

Et prinsipielt spørsmål gjenstår

Når mange kommuner over lang tid strever med å etterleve regelverket, må vi tillate oss å spørre: er det kommunene eller selve regelverket som er problemet?

Stortingets vedtak tar viktige skritt i riktig retning, men den underliggende kompleksiteten for større anskaffelser er i stor grad uendret.

Regjeringen tar sikte på ikrafttredelse 1. juli 2026.