Forslaget fra direktoratet: En krevende løsning for kommuner med presset økonomi

Etter høstens høring har Miljødirektoratet nå sendt sin anbefaling til Klima- og miljødepartementet.

Les brevet her

Miljødirektoratet peker på at et gebyr kan gjøre det mulig å finansiere mer kostnadseffektive og samfunnsøkonomisk riktige løsninger, og samtidig avlaste et underdimensjonert overvannssystem som allerede i dag gir betydelige skadekostnader for både innbyggere og kommunen selv. Men forslaget er også krevende. Kommunenes økonomi er allerede presset, og det gjør det vanskelig å hente ut de forventede gevinstene på kort sikt.

Fra høringsrunden: NKFs svar om overvannsgebyr

Kommunens økonomiske virkelighet: stramme budsjetter og vanskelig prioritering

Miljødirektoratet selv beskriver at kommuneøkonomien er presset, og at kommunene har «en lang rekke andre lovpålagte og presserende oppgaver» som konkurrerer om knappe midler.

Når kommunen innfører et overvannsgebyr, vil dette ikke bare treffe private eiere. Kommunen vil også måtte betale gebyr for egne eiendommer og egne veger, siden gebyret gjelder alle eiendommer med avrenning til kommunalt overvannsanlegg, uten unntak for kommunen selv.

Det betyr at kommunen i praksis pålegger seg selv en ny kostnad, samtidig som budsjettene i de aller fleste kommuner allerede er strekt til bristepunktet.

En ekstra belastning for kommunen som vegeier

Forslaget understreker at veger og gater inngår i definisjonen av overvannsanlegg der overvannshåndtering er en reell funksjon. Dermed vil kommunale veger utløse gebyr.

For en kommune med store vegarealer betyr dette:

• nye, løpende kostnader i et område som allerede sliter med etterslep
• et budsjett som må flytte midler fra vegdrift og vedlikehold til gebyrbetaling
• økt intern belastning, der én del av kommunen skal betale en annen del

Dette gjør prioriteringene vanskeligere. Kommunen risikerer å stå i situasjoner der den må velge mellom å betale overvannsgebyr og å vedlikeholde veger. Det er en kunstig og krevende avveining.

Hvor skal pengene komme fra?

Miljødirektoratet viser til at gebyret «er frivillig å benytte», men påpeker samtidig at overvannskostnadene vil øke uansett, og at kostnader vil falle enten via gebyrer, forsikringer eller kommunale budsjetter.

Problemet er da at:

• kommunene allerede har begrenset handlingsrom
• nye gebyrer til seg selv spiser av dette handlingsrommet
• eksisterende tjenester allerede er underfinansiert

Selv om gebyret kan flytte kostnader fra ordinære budsjetter til selvkostområdet, er det ikke nye penger, bare en ny fordeling av eksisterende, for lave midler.

Gevinsten: riktigere og mer transparent finansiering

På den positive siden vil gebyret gi kommunen:

• bedre kostnadsstyring
• tydeligere synliggjøring av overvannskostnader fra veger og bygg
• insentiver til å redusere avrenning – også i kommunens egen drift
• økt fleksibilitet til å velge åpne, rimeligere løsninger

Dette er gode effekter, spesielt på lang sikt.

Samlet vurdering

Forslaget er faglig godt begrunnet og vil på sikt gi en mer bærekraftig finansiering av overvannshåndteringen. Men sett fra kommunens ståsted, i dagens økonomiske situasjon, innebærer det også en betydelig utfordring:

Hvordan skal en kommune med allerede stramme budsjetter klare å finansiere et nytt gebyr, som også treffer egne veger og eiendommer, uten å måtte kutte i andre viktige tjenester?

Dette spørsmålet står i dag ubesvart.

Gebyret kan bli et nyttig verktøy, men bare dersom staten samtidig erkjenner kommunenes økonomiske virkelighet og vurderer tiltak som:

• overgangsordninger
• støtteordninger
• differensiering for kommunal egenvirksomhet
• tydeligere prioritering av klima- og overvannsoppgaver nasjonalt